Suksesskriterium

Tiltak

Teikn på om me har lukkast

Til no har me ved Sagvåg skule hatt eit 'Skulemøte' i året med kommunalsjef Reidun Myklebust og skulekonsulent Mari Espeland i året. Dette har vore eit skuleleiarmøte der teamleiarane, assisterande rektor og rektor har vore med.
I møtet over må også dei to sosiallærarane vera med. Dette møtet skal gjennomførast minimum to gonger i skuleåret. me reknar med at kommunalsjef eller skulekonsulent kallar inn til desse møta.

 Skuleeigar  har ansvar for at alle skular

• Har teamsamarbeid

  Dette målet signaliserer at kravet om teamorganisering av skulane står fast. ved Sagvåg skule har me to team (1-4 og 5-7) Det ville vore ein fordel om ein på kommunenivå hadde definert kva ressurs og instruks teamleiarane skal ha. Dette varierer nok frå skule til skule i dag.

• Har ressursteam
  Ved Sagvåg skule utgjer dei to teamleiarane, ass.rektor og rektor ressursteamen. Slik ressursteamet er tenkt i denne planen så bør nok teamleiarane inn i dette teamet.

• Har kompetansehevingstiltak
  Sagvåg skule føl kompetanseplanen
  
   

• Nyttar rutineplakaten
  Rutineplakaten er kjent og vert nytta av kollegiet.
  
   

• Har system/ program mot mobbing
  Sagvåg skule nyttar 'Steg for Steg'. Meir infor på eiga nettside her>>
   

• Har fast besøk av PPT
  Rektor gjennomfører fasttidmøte med PPT v/ Tore Blokkhus om tysdagar kl 08.30-10.00 ein tysdag i månaden. Lærarar og sosiallærarar vert trekt inn i dette møtet

• Prioriterer tidleg hjelp
  I denne saka har me styrkingstiltaka for faga norsk og matematikk i -4.kl. Dette utgjer 8 t/v som burde vore fordelt med 2t/v på dei fire årsstega. For å komme i gang med tidleg hjelp så har 1.klasse fått 4 av desse timane og 4.klasse ingenting

• Har tilgang til naudsynt fagleg og pedagogiske rettleiing
  Me er litt usikre på om dette er ei ekstern rettleiing eller dei interne pedagogiske debattane og vurderingane som vert gjort ved den enkelte skulen. Når det gjeld dette siste så er det skulevandringane som er vårt verkty i det pedagogiske rettleiinga.

• Bruker ulike program og måtar for å undersøkja det faglege nivået til eleven, t.d. SOL (lesing)
  Me nyttar fleire testar og prøvar for å teste det faglege nivået il elevane. Dette er alt  målprøvar kvar fredag til SOL på småskulesteget og Kartleggaren på mellomsteget. Me vil laga ei eiga nettside som gjev ei grei oversikt over desse verktya. (Dette er endå ikkje gjort, men påminningar ligg den første i kvar månad i kalenderen vår>>)

• Har vurderingsverktøy for å følgja utviklinga til den enkelte eleven
  (Sjå punktet over)

• Har skulebibliotek/mediatek og bibliotekansvarleg
  Sagvåg skule har eit flott, og sentralt plassert skulebibliotek. Me har diverre ikkje rammet til å nytta lærar som skulebibliotekar. (Dette arbeidet har dei siste året bitt gjort av eit par elevar.)

• Samarbeider tett med heimane
  Samarbeid heim skule var ein gong eit sentralt satsingsområde i Stodskulen. Det er mange år sidan dette har vore fokusområde. I mellomtida har det også skjedd ei rivande teknologisk utvikling som har opna mange kanalar for heim/skulearbeidet. Sagvåg skule har faste foreldremøte og utviklingssamtalar. Me nyttar også tekstmelding, Facebook, nettsida vår og Twitter som digitale kommunikasjonskanalar med foreldra.

 Resultat:

• Rektor rapporterer resultatet på desse punkta i den pedagogiske årsmeldinga i juni

Dette kan t.d. skje gjennom:

a. rettleiing for lærarane og utvikling av samarbeidskultur mellom lærarar og mellom lærar og elev.

b. plan for kompetanseheving i personalet

·         Rektor har planfesta rettleiingsmøte med teama med føregåande observasjon på trinnet minimum ein gong pr. år  der oppfylling av kriterium for tilpassa opplæring står i fokus.

Ved Sagvåg skule har me nyttar ein variant av skulevandring der me har filma arbeidet i klassen for så å gjennomføre drøftingar i plenum i etterkant.

·         Systematisk bruk av aktuelle medarbeidarundersøkingar og oppfølging av resultat

 
Me tek del i "KS-undersøkingane" som vert brukt i Stord kommune

·         Gjennom ressurstildeling syta for at det er ressursar utover grunnressursen til klassen.

 
Ved Sagvåg skule har me ikkje ressursrammer som tillet utdeling av ekstra ressursar ut over grunnressurs og spesialundervisning.

·         Sikra system for at elevane sitt nivå innan grunnleggjande dugleikar vert kartlagt

  
Me vonar av vår totale pakke for kartleggingsverkty og bruken av desse i form av analyse vil stette dette punktet

·         Rektor har ansvar at skulen har ein plan for kompetanseheving.

  
Skulen har eigen kompetanseplan.
 

·         Rektor legg  til rette for kompetanseheving gjennom erfaringsdeling og utprøving med ytterligare erfaringsdeling  i kollegiet (læringssløyfa)

 
Ein del av fellestid på tysdagar og teamtid vert nytta til dette.

·        

    Rektor har ansvar for at det vert sett  av tid til refleksjon rundt kva tilpassa opplæring inneber og korleis god undervisnings- og vurderingspraksis kan gi betre tilpassa opplæring

·         Rektor har ansvar for å henta inn/ gjera seg nytte av kompetanse frå andre skular og utdanningsinstitusjonar, t.d. HSH
 

·         Rektor har ansvar for samarbeid og samarbeidsavtalar med lag og organisasjonar i nærmiljøet, og med næringslivet

·         Rektor planlegg slik at skulen har spesialpedagogisk kompetanse på kvart team.

Det har Sagvåg skule i dag.

·         Gjennomført rettleiingsmøte kvart år.

·         Kartleggingar  viser god samarbeidskultur i skulen, at læraren nyttar variert undervisning og varierte arbeidsformer, og at fleire læringsstilar vert brukt i klasseromma/elevareala

(lærarundersøkinga,  ståstadanalyse og andre verktøy i skoleporten)

·         Skulen sett inn konkrete hjelpetiltak utan enkeltvedtak for enkeltelevar og for grupper av elevar når det er vurdert at det er behov for det. Så langt råd er, organiserer teamet slikt arbeid innanfor det arealet der basisgruppa/klassen har si opplæring

·         Skulen har plan for bruk av kartleggingsverktøy på ulike steg og innan ulike område

·         Kompetanseplanen byggjer på kommunal kompetanseplan, og i tillegg har han med særskilde behov ved skulen

·         Kor ofte, når og kva tema har det vore når det gjeld refleksjon og erfaringsdeling

·         Kva tid er sett av og kva tema har vore oppe

·         Kven er henta inn, og kva tema har vore oppe

·         Kva samarbeid går føre seg, og kva samarbeidsavtalar er inngått

·         Skulen har formell spesialpedagogisk kompetanse på kvart team, jfr kompetanseregistrering

3.3. Læraren følgjer opp eleven gjennom målretta pedagogisk arbeid

·         Teamet/læraren har ansvar for å følgja opp læreplan og lokale planar som gjeld for det pedagogiske arbeidet ved skulen.

·         Kontaktlæraren har god dialog med foreldra. Foreldra må få god informasjon om skulen sitt arbeid med tilpassa opplæring og korleis tilpassa opplæring vert tilrettelagt i høve deira born.

·         Lærarane får kompetanse og arbeider kontinuerleg med vurderingspraksis/ vurdering for læring.

·         Kontaktlærar gjennomfører minimum to strukturerte vurderingsdialogar knytt til eleven sitt læringsarbeid og læringsresultat pr skuleår. (f§ 3-11)

·         Elevane får varierte prøveformer og høve til å visa læringsresultat på mange måtar.

Resultat:

Vert dokumentert i rapportar og når rektor har samarbeidsmøte med teamet:

·         Klasserom/ basar (dvs. det arealet som lærarar og elevar har som ”sitt” areal) som avspeglar variasjon i undervisninga og gir rom for fleksible læringssituasjonar, jfr læreplanen med det sosio-kulturelle læringssynet og vurdering for læring

·         Klasserom/ basar som klassen/elevgruppa disponerer har tilgjengeleg materiell til bruk for varierte arbeidsmåtar, jfr. SOL (lesing)

·         Lærarteamet finn organiseringsmåtar og arbeidsformer  som er fleksible og tilpassa elevgruppa sine behov.

·         Undersøkingar viser at foreldre har tillit til skulen og fortel at skulen vil dei vel og har relevante metodar som møter deira barn sine behov.

·         Lærarane nyttar metodar for å vurdera det faglege nivået til eleven, og dette er grunnlaget for ny læring

·         Kontaktlærar gjennomfører minimum 2 årlege vurderingsdialogar

·         Gode læringsresultat, jfr målekart i handlingsplanar

·         Undersøkingar viser god dialog/tillit mellom elev – heim - skule

3.4. PPT er skulen sitt hjelpeapparat og følgjer opp skulane med hjelp til enkeltbarn og systemarbeid

(jfr Opplæringslova § 5-6)

Mine notat:

·         PPT skal tilby systemrettleiing for elevgrupper og einskildelevar. Dette gjeld også åtferd, klasseleiing og læringsmiljø for elevar med særskilde behov.

·         PPT samarbeider med rektor og føresette før det blir tatt stilling til om ein elev har tilfredstillande utbytte av ordinær tilpassa undervisning, særleg ved overgang barne-/ungdomsskule

• PPT har fast treffetid på alle skulane

• PPT deltek i skulen sine møte etter behov.

Desse punkta vert drøfta i fasttidsmøte med PPT

·         Gode rutinar og system rundt elevar som har særskilde behov

·         PPT har naudsynt kompetanse til å hjelpa elevar med særskilde behov, og kompetanse når det gjeld systemtiltak.

·         Talet på tilmeldingar går ned.

·         Lærarane rapporterer om dette vert følgt opp

Tiltak

Teikn på om me har lukkast

·         Læraren følgjer opp læreplan og lokale planar som gjeld for det pedagogiske arbeidet ved skulen.

Organisering

·         Elevarealet er organisert slik at elevane rimeleg lettvint kan veksla mellom individuelt arbeid, gruppearbeid, basisgruppe/klasseundervisning og arbeid i aldersblanda grupper.

·         Teamet samarbeider om å løysa

opplæringsoppgåvene og får bruka dei sterke sidene sine.

·         Lære- og hjelpemateriale er ordna slik at det er praktisk når elevane driv med stasjonsarbeid.

·         Kontaktlæraren har god dialog med foreldra. Foreldra må få god informasjon om skulen sitt arbeid med tilpassa opplæring og korleis tilpassa opplæring vert tilrettelagt i høve deira born.

·         Lærarane arbeider kontinuerleg med vurderingspraksis/ vurdering for læring.

·         Lærarane aukar kompetansen sin i vurdering

·         Kontaktlærar og/ eller faglærar gjennomfører minimum to strukturerte vurderingsdialogar knytt til eleven sitt læringsarbeid og læringsresultat pr skuleår. Elevane får varierte prøveformer og høve til å visa læringsresultat på mange måtar.

Inkluderande fellesskap

·         Elevane får oppgåver som lærer dei å arbeida saman med andre og gir sosiale utfordringar

·         Oppgåvene gir/byggjer på felles kunnskap eller erfaring

·         Elevane utvekslar kunnskap eller erfaring og vert motivert til å akseptera at dei har ulike evner og føresetnader

Variasjon og val i utfordringar og aktivitetsformer

·         Elevane kan velja mellom ulike oppgåver

·         Oppgåvene kan løysast på ulike måtar

·         Elevane kan få hjelp frå andre elevar

·         Oppgåvene kan løysast individuelt eller i samarbeid

·         Elevane sine allsidige evner og føresetnader vert tatt omsyn til og nytta

Utgangspunkt i kompetansen og erfaringa til eleven

·         Lærarane har kunnskapar om korleis dei kan undersøkja kva elevane kan og veit

·         Elevane har nytte av erfaringane sine

·         Elevane meistrar dei oppgåvene dei får, eller gjer etter eige val

·         Kompetansen og erfaring hos alle som er med, vert nytta når elevane samarbeider

·         Elevane er med i planlegging av eiga opplæring

·         Elevane kan velja mellom ulike læringsstrategiar og mellom ulike læringsstilar

·         Læraren bruker ulike presentasjonsformer i opplæringa

·         Elevane lærer  seg å bruka språket munnleg, skriftleg og ved hjelp av språklege verktøy for å dela opplevingar og kunnskapar med andre

Relevans for notida og framtida til elevane

·         Elevane opplever at læringsoppgåvene er meiningsfulle

·         Elevane møter dei utfordringane dei har mest bruk for – også på lang sikt

·         Elevane støttar opp om fellesskapet

Verdsetting av elevane

·         Elevane erfarer at dei blir sett og høyrt i ulike situasjonar

Samanheng innanfor dei ulike delane av opplæringa

·         Det elevane gjer i ein del av opplæringa, får plass også i andre deler av opplæringa

·         Det elevane er opptekne av heime og i fritida, ser ein att på skule

·         Klasserom/ basar/ute- og innemiljø som avspeglar variasjon i undervisninga og gir rom for fleksible læringssituasjonar, jfr vurdering for læring

·         Særskild øving i eit fag, emne eller grunnleggjande dugleik må organiserast slik at eleven føler det som ei positiv handling og ikkje ei form for utstøyting frå den sosiale gruppa

·         Lærarteama finn organiseringsmåtar som er fleksible og tilpassa elevgruppene sine behov.

·         Klasserom/ basar med tilgjengeleg materiell til bruk for varierte arbeidsmåtar, jamfør SOL

·         Undersøkingar viser at foreldre har tillit til skulen og fortel at skulen vil dei vel og har relevante metodar som møter deira barn sine behov.

·         Kontaktlærar gjennomfører minimum 2 årlege vurderingsdialogar med elevane

·         Gode læringsresultat, jfr målekart i handlingsplanar

·         Undersøkingar viser god dialog/tillit mellom elev – heim – skule

·         Elevane vekslar mellom å arbeida i ulike gruppesamansetjingar

·         System og metodar for å undersøkja kva elevane kan og veit frå før, t.d. SOL, Vurderingsprosjektet, ”Kartleggjaren” (Sagvåg)

·         Undersøkingar viser at elevane trivst og er trygge på skulen

·         Lærarane nyttar m.a. datateknologi slik at kvar elev får sin vekeplan, jfr. Tjødnalio

·         Lærarane differensierer arbeidsoppgåvene når elevane lærer nytt stoff eller øver på noko dei har lært før

·         Oppgåveteksten er forma slik at oppgåva kan løysast på ulike måtar eller på ulike nivå

·         Brukarundersøkingar viser at elevane er trygge på kvarandre og trivst saman 

·         Det fysiske miljøet og materialet er ordna slik at elevane lett kan veksla mellom aktivitetar og arbeidsformer, og det er lagt til rette for at dei kan nytta ulike læringsstilar

·         Skulen har metodar og undersøkingsmateriale for å finn nivået til den enkelte leven innan ulike fagområde, jfr. SOL

·         Skulen nyttar utemiljøet, institusjonar som museum, kulturbygg, og stader som fortel om natur, miljø og historie.

Samarbeider med lokale organisasjonar og med næringslivet, jfr. m.a. Entreprenørskap i skulen

·         Skulen har etablert metodar og system slik at læraren kan vurdera om øvingane og oppgåvene er sett saman på eit høveleg nivå for elevane, jfr. vurderingsprosjektet og norskprosjektet

·         Arbeidsplanar og oppgåver er lagt til rette slik at dei utfordrar ulike evner og talent hjå eleven

·         I samarbeidslæringa legg skulen m.a. opp til at elevane lærer seg til å leita etter dei sterke sidene hjå kvarandre når dei saman skal løysa ei oppgåve.

·         Skulen har system for samtale med den enkelte eleven, og nyttar metodar som tek elevane med når ein planlegg eit emne, tema eller ei oppgåve.

·         Organisering og ordning av læringsarealet og lærematerialet er slik at eleven kan skifta mellom ulike tilnærmingar og ulike aktivitetar når han/ho skal løysa ei oppgåve

·         I presentasjon av nytt stoff nyttar læraren ulike måtar for å møta elevar med ulike evner og føresetnader

·         Skulen følgjer opp arbeidet med grunnleggjande dugleikar, jfr. Plan for språkmiljø og språklæring i barnehage og skule

·         Oppgåvene er knytt til elevane sin bakgrunn og miljøet deira

·         Elevane integrerer dei grunnleggjande dugleikane innan språk og språkbruk, rekning og sosial dugleik i ulike fag og emne og praktiske og estetiske aktivitetar, jfr. Plan for språkmiljø og språklæring i barnehage og skule .

·         Skulen har faste felles arrangement, samarbeidstiltak for å hjelpa andre, felles opplevingar og liknande.

·         Undervisnings- og øvingssituasjonen er ordna slik at læraren og elevane så enkelt som råd er får kontakt med kvarandre

·         Elevane får tilbakemelding på ulike område av opplæringa

·         Elevane forstår dei tilbakemeldingane som vert gitt

·         Elevane vert invitert til å vurdera eigen kompetanse eller innsats

·         Elevane vurderer i fellesskap

·         Dei grunnleggjande dugleikane innan språk og språkbruk, rekning og sosial dugleik i ulike fag og emne og praktiske og estetiske aktivitetar vert integrert i ulike fag og emne, praktiske og estetiske aktivitetar. Tverrfagleg tilnærming når ulike ord og uttrykk skal lærast og øvast på. Jfr. Plan for språkmiljø og språklæring i barnehage og skule.

·         Skulen samarbeider med lag- og organisasjonar og næringslivet, jfr. Entreprenørskap i skulen.

·         Elevar som har særlege interesser får arbeida med det på skulen, t.d. førebu orientering om emnet for dei andre og liknande.

·          Legg deler av undervisninga til nærmiljøet, t.d. gjennom uteskule

        Merkesteinar

                                                  Rutinar

                   Ansvar

Problemet vert oppdaga

Regelbunden og systematisk bruk av observasjon, kartleggingsmateriell, m.m. for å overvaka utviklinga til eleven.

Dialog med føresette og andre lærarar. Bruk av skjemaet ”Pedagogisk kartlegging”

Eventuelt drøfting med PPT i fasttidsmøte, eller i tverrfagleg møte

Kontaktlærar

Drøfting i trinnteamet

Enkel justering/tiltak, med påfølgjande evaluering

Kontaktlærar

Trinnleiar

Drøfting i skulen sitt ressursteam

Utarbeiding av skriftleg tiltaksplan (jfr. vedlegg), som skal innehalda:

·         Konkrete mål for tiltaksperioden

·         Korleis nå måla/innhald

·         Organisering

·         Tidsperspektiv

·         Eventuelt ressursbehov/kompetanse

Rektor

Ressursteamet

Kontaktlærar

Møte med føresette

Informasjon om tiltaksplanen. Informert samtykke  frå føresette

Rektor. Kontaktlærar

Gjennomføring av tiltak

Gjennomføring i samsvar med planen i 4-6 veker (eller meir)

Rektor. Kontaktlærar

Evaluering av tiltaka

Møte med ressursteam, rektor og føresette, eventuelt med PPT.

Drøfting av grad måloppnåing.

Drøfting av vidare tiltak, eventuelt justering av planen

Rektor

Ressursteam

Føresette

               Tidspunkt

                      Merkesteinar

                                Rutinar

    Ansvar

Heile året

Problemet vert oppdaga

1. Interne rutinar  i skulen i samsvar med plakaten ”Rutinar ved læringsproblem”

2. Utfylling av skjemaet ”Pedagogisk kartlegging”

Rektor

Innan 1. desember

Tilvising PPT

1. Informert samtykke føresette

2. Tilvisingsskjema til PPT vert fylt ut og sendt

Rektor

Føresette

Innan 15. februar

Sakkunnig vurdering og tilråding frå PPT

1. Utgreiing/kartlegging/testing

2. Vurdera, eventuelt tilvisa andre instansar

3. Utarbeiding av sakkunnig vurdering vert utarbeidd og gjennomgått med føresette og skulen

PPT

Innan 1. mars

Utarbeiding av førebels IOP

Jamfør rutinar for IOP og interne rutinar i skulen

Rektor

Innan 1. mars

Føresette søkjer Stord kommune om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, jamfør Opplæringslova §5-7 eller §5-1

1. Føresette og skulen fyller ut søknadsskjema i lag

2. Søknad vert sendt Stord kommune v/Kundetorget, med nødvendige vedlegg

Rektor

Føresette

Innan 15.juni

Kundetorget fattar vedtak

Melding til søkjar med kopi til skulen

Kundetorget

Innan 3 veker etter vedtaket

Eventuell klage på vedtaket

1. Føresette sender eventuell klage til Kundetorget

2. Klage vert handsama i samsvar med retningslinene i Forvaltningslova

Føresette

Kundetorget

Innan utgangen  av skuleåret

Utarbeiding av IOP

1. Jamfør rutinar for IOP og interne rutinar i skulen

2. Gjennomgang og drøfting av IOP med føresette

3. Godkjenning og underskrift frå føresette

Rektor

Kontaktlærar

Føresette