Oppdatert:
15.10.2007
Oppdatert:
15.10.2007
|
Plan for bruk av Sjå også "Biblioteksida"
vår! Innleiing v/ Lars Bakka, rektor 1 Skulebiblioteket sin plass i opplæringa Denne planen er ein del av det samla arbeidet med bruk av ulike læremiddel ved
Sagvåg skule, planen må også sjåast i samanheng med andre lokale planar m.a. Lokal
plan for innføring av L 97 ved Sagvåg skule, og Plan for arbeid med IKT ved
Sagvåg skule. Parallellt med dette planarbeidet er det gjort ein god del praktisk arbeid. Mellom anna vart kontoret, arbeidsrommet til lærarane, skulebiblioteket og klassane på mellomsteget "kabla". Det vert også kjøpt inn fleire nye datamaskinar til skulen. Dessutan er eit elektronisk registrerings- og utlånsystem for bøkene i skulebiblioteket insatalert.
Sagvåg skule Ved Sagvåg skule har skulebiblioteket hatt høg prioritet. I skuleåret 91/92 fekk me, trass i få klasserom, ominnreidd eitt av desse til bibliotek. Me visste ikkje då at skulebiblioteket skulle få ein så viktig plass i det nye læreverket, L 97. Ved inngangen til eit nytt tusenår, der det å kunna skaffa seg informasjon er svært viktig, er det godt å ha eit skulebibliotek der både bøker og IKT er lett tilgjengeleg. Som lærarar må me ikkje gløyma den viktige oppgåva me har når det gjeld å få elevane å bli glade i god litteratur. Sjeldan er dei så engasjerte som når me les ei god bok til dei. Håpar alle får glede og nytte av biblioteket vårt.
Annbjørg Luggenes
1. Skulebiblioteket sin plass i opplæringa Eit overordna mål for denne planen er å setje fokus på bruken av
skulebiblioteket ved Sagvåg skule. Skulebiblioteket må i større grad enn i dag bli tatt
i bruk som eit viktig læremiddel i opplæringa. Den sentrale plassen skulebiblioteket har
fått i L 97, må få konsekvensar m.a. ved at ressursane til skulebiblioteket aukar. Me
må nok også innsjå at denne auken må skje ved omprioriteringar innan skulen sitt
eksisterande budsjett. Et bredt syn på kunnskap skal ligge til
grunn for opplæringen, både i grunnskole og i videregående opplæring. Opplæringen
skal ikke bare overføre kunnskap, men også gi elevene kompetanse til å vinne ny
kunnskap gjennom egen aktivitet. Slik må det være i et samfunn som ønsker å ta vare
på sin kultur og sine tradisjoner, samtidig som informasjonsmengden øker og kravene til
kunnskap raskt forandres. Livslang læring og kontinuerlig oppdatering er nøkkelord både
i skolens opplæring, i videre studier, i arbeidslivet og i detprivate liv. Satsinga på m.a. skulebiblioteket og IT som læremiddel må
få konsekvensar for den totale ressursbruken i skulen. Det er liten tvil om at m.a. den sentrale plassen den tradisjonelle læreboka har hatt, må tonast ned. På dette området har Sagvåg skule gjort store omprioriteringar etter innføringa av L 97 hausten 1997.
1.1 Innhald i, og organisering av skulebiblioteket vårt Skulebiblioteket ved Sagvåg skule har eit rom på 58 m2 til
disposisjon, i tillegg til dette har kvart klasserom ei lita samling med bøker frå
biblioteket. På arbeidsrommet til lærarane er det eit lite fagbibliotek. Eldre fagbøker
er plassert på eit grupperom nr 1 ("studentrommet") grunna plassmangel.
I framtida vil skulebiblioteket ved Sagvåg skule bli organisert på same måte, men det vert trekt eit skilje mellom desse hovuddelane:
1.2 Oppgåver og kompetanse knytt til skulebiblioteket ved Sagvåg skule Skulebiblioteket har 1 1/2 klokketimar til disposisjon i veka til å ajourføre, og ha oppsyn med biblioteket. Det seier seg sjølv at det er lærarane som nyttar biblioteket med klassane som sjølv må vera bibliotekarar. Dette har sjølvsagt den positive effekten at alle lærarane må gjere seg godt kjent i biblioteket, men det må vere eit mål å auke ressursane til skulebiblioteket. Oppgåver skissert i rettleiinga "Bruk av skolebiblioteket", og framlegg til vårt arbeid:
1.3 Bruk av skulebiblioteket i prosjektarbeid Tilhøva må leggjast til rette slik at skulebiblioteket vert gjort tilgjengeleg for elevane gjennom heile skuledagen. Detteer m.a. gjort ved at arkivet til biblioteket er registrert digitalt og lagt ut på skulen sitt intranett, og på skulen sine Internettsider. Også i dag er biblioteket ope for elevane heile dagen, men det vert ikkje nytta så mykje som ønskeleg. Med eit elektronisk utlånssystem kan utlån gjennomførast utan at klassen har "lånetime" med lærar til stades.1.4 Tilrettelegging for alle elevane For lærerne kan det også være en stor pedagogisk utfordring å tilrettelegge
opplæringen for elever som har spesiell begavelse på ulike felt. I skolebiblioteket skal
også disse elevene finne fag- og skjønnlitteratur og annet materiell som stimulerer og
utfordrer deres evner og interesser. For dei ressurssterke elevane vil eit stort utval lærestoff vere svært positivt. Tilgang til kunnskap frå fleire "kanalar" vil gje desse borna eit godt utgangspunkt for å tileigne seg kunnskap på eiga hand. Men også for elevar med spesielle krav til tilrettelagt undervisning kan biblioteket bli ein ekstra ressurs m.a. med lydbøker og multimediaprogram for spesialundervisning. Skulen har ein del program som kan nyttast, men også på dette området har skulebiblioteket til no komme i bakgrunnen fordi mange av dei elektroniske læremidla ikkje er blitt knytt til dette biblioteket. No vert alle lydbøker og multimedia-hjelpemiddel registrert og gjort tilgjengeleg for elevane på alle maskinane i skulen sitt nettverk.
Ved Sagvåg skule er koplinga mellom IKT og skulebiblioteket sett i sentrum gjennom arbeidet med denne planen og IKT-plan for Sagvåg skule. Håpet er at desse to sentrale læremidla kan knytast saman på ein slik måte at dei kan bli ei betre kjelde til læring. Om skolebibliotekets rolle heter det i"IT i norsk utdanning. Plan for 1996-99" s 27: "Ikke alle har tilgang til IT-utstyr hjemme. Og de som har utstyr, har ikke alltid tilgang til de tjenester de har behov for. For å bidra til bedre tilgang for dem som ikke har nødvendig utstyr, bør det arbeides med tilgang til utstyr, programvare og nettjenester gjennom folkebibliotekene og skolebibliotekene." Den grunnleggjande filosofien bak dette arbeidet, er at barna skal
vera aktive i læringsprosessen og sjølv søkje kunnskap. For å nå dette målet, må
tilhøva leggast til rette. 2.1 IKT-verkstad og kommunikasjonssenter Et godt utbygd skolebibliotek med aktuelt teknologisk utstyr kan være et hjelpemiddel til å bringe barn og unge i kontakt med hverandre. Dersom skolen/skolebiblioteket har Internett-tilknytning med adresse for elektronisk post, kan elever og lærere kommunisere med elever og lærere i andre land via e-post. Nasjonalt læremiddelsenter har tilbud til alle elever og lærere om gratis e-postadresse.Alle elevane på mellomsteget har tilgang til Internett i klasseromma sine og i dei grupperomma klassane nyttar. Dessutan er maskinen på skulebiblioteket knytt til internett. Elevane i 5,-6.- og 7.klasse har også eigne e-postadresser knytt til "Skolepost". Dette er ei teneste med så mange avgrensingar m.a. med tanke på kva format som vert godkjent , vedlegg m.m. Det gjer at dette ikkje har vore eit brukbart system for lærarane. Lærarane er knytt til online.no med eigne e-postadresser. Skulebiblioteket kan ved hjelp av Internett bli ein IKT- verkstad og eit kommunikasjonssenter for elevane ved Sagvåg skule. Bruken av skulebiblioteket må også sjåast i samanheng med bruken av IKT-rommet. 2.2 Nære databasar I heftet "Informasjonsteknologi i skolebibliotek" fra KUF/SFG (1992) sier kapittel fem noe om hva som kreves av et edb-basert skolebiblioteksystem. Her nevnes bl a at det må være mulig å katalogisere, søke og importere katalogdata og få utskrift på papir av søkeresultat og lister. Systemet må bruke standard katalogisering kunne registrere annet materiell enn bøker. Det må kunne importere og bør kunne eksportere MARC-poster. MARC-formatet er et internasjonalt standardformat for utveksling av katalogdata (bibliografiske poster). Det bør inneholde utlånsfunksjon.Registrering av bøkene i database er nytt for Sagvåg skule, til no har
bøkene, som tidlegare nemt i planen, blitt registrert manuelt. Ulike system vart vurdert:
Vurderinga somlåg til grunn for valet vårt av system: Access
Bibsys
Bibliofil
Mikromark
KONKLUSJON: Skal ein satsa på skulebiblioteket må det også gjerast omprioriteringar i budsjettet, ein bør difor "ta seg råd til" ei elektronisk registrering med utlånsystem; skulen har valt Micromarc. Søkemetodene på Internett er svært enkle, og informasjonen blir lett tilgjengelig på grunn av hyper-tekstprinsippet (klikk på det aktive ordet). Utskriftsmulighetene er også enkle, og man kan lettvint innhente oppdatert aktuell informasjon.Sagvåg skule tok tidleg Internett i bruk. Sjølv om det har teke tid før alle føler seg "heime på nettet", bør alle som arbeider i skulen kunne nytte dette læremiddelet. Bruken av Internett i undervisninga er under utprøving i norsk grunnskule, men med ei god planlegging bør også Internett vere ei god kjelde til kunnskap for elevane i mellomsteget. (5.-7.klasse) Sjå også heimesida til skulen [http://www.stord.kommune.no/skular/sagvaag/index.htm], og IKT-planen for meir informasjon om korleis me nyttar Internett i undervisninga Flere CD-ROM-produsenter lager produkter som er interaktive med Internett. Dermed kan ny informasjon og oppdateringer gjøres kontinuerlig. I første omgang gjeld dette dei nye multimedia leksika elevane nyttar ved skulen vår. Desse er ein god innfallsvinkel til bruk av IKT i undervisninga. Fylkes- og folkebibliotek er i ferd med å legge sine baser på Internett. Skolebibliotekene kan derfor etter hvert få muligheter for å søke i de offentlige bibliotekenes baser med enkle søkerutiner. Man vil kunne få svar på om biblioteket har læremidlet, om det er tilgjengelig for utlån, om det er reservert, osv. Mange steder kan man bestille eller reservere direkte.På Sagvåg skule er det lagt ut peikarar til søkjemotorar til litterære kjelder. Skulen har også lagt ut bibliotek sitt på Internett. Det er viktig at en lokalt vurderer hvordan de praktiske forholdene kan legges til rette når det gjelder tilgang til og plassering av IT-utstyr.I IKT-planen er det laga detaljerte oversikter over kva utstyr me har og plasseringa av det i skulebygget. Her er også skulebiblioteket teke med.
3. Skulebiblioteket ved Sagvåg skule 3.1 Opplæring i bruk av skulebiblioteket Småskulen
3.2 Temaorganisering av innhaldet Ved Sagvåg skule vert det stilt krav til temaorganisering av innhaldet i undervisninga som går ut over krava i L 97. Dette vert gjort ved at prosentdelen av temaorganiseringa av undervisninga vert konkretisert for kvart klassesteg: Gjennomsnitt tidsbruk i småskulesteget og mellomsteget
Timar til temaorganisering fordelt på klassesteget: ( Oppgitt som minimumskrav til bruk av temaundrvisning) I temaorganisering av innhold samordner en lærestoff fra flere fag i meningsbærende enheter (temaer). Et tema kan i innhold ha tyngdepunktet i ett fag, og innhold fra andre fag kan knyttes til.Samordningen omfatter også det lokale lærestoffet. Se nærmere omtale i L97 s 71-72. elevene bli mest mulig selvstendige og kunne søke, vurdere og bearbeide informasjon under arbeidet med et tema.
3.3 Lesestimulering og fritidslesing Lesestimulering er eit kontinuerleg arbeid gjennom heile skulen. Sjølvsagt vil norskfaget ha ein sentral plass i dette arbeidet, men det er også viktig å understreka at interessene til elevane i stor grad vil avgjera om dei får "lyst til å lese meir". Slik vert alle fag og arbeidsområde i skulen er viktige for å stimulera til lesing. Forutan lærarane si oppmoding om fritideslesing, er sjølvsagt tilgangen til "kjekke bøker" avgjerande. Gjennom arbeidet på skulen med lesetimar, høgtlesing og andre lesestimulerande tiltak, kan ein påverke elevane til meir fritidslesing. Her bør sjølvsagt også skulebiblioteket spela ei aktiv rolle, både ved presentasjon av dei titlane ein har, og ved innkjøp av nye bøker som kan appellera til elevane. Utlånsstatistikken er ein av indikatoren på om me lukkast på dette området. 3.4 Skulebiblioteket som aktivitets- og kultursenter Dei fysiske rammene skulebiblioteket ved Sagvåg skule set gjer det vanskeleg å tenkja seg dette biblioteket som eit " aktiviters- og kultursenter". Med ny skule i Rukjen bør ein ha dette i tankane når ein planlegg m.a. plasseringa av biblioteket i skulebygget.
4. Samarbeid med andre bibliotek Samarbeid mellom skole og kommunale folkebibliotek og fylkesbibliotek er lovfestet. Folkebibliotekene er pålagt et organisert samarbeid med skolebibliotekene i grunnskolen, og det er utarbeidet veiledende retningslinjer for dette samarbeidet. 4.1 Bibliotekfilialen på Litlabø Elevane ved Sagvåg skule skal besøke bibliotekfilialen på Litlabø som vist i ekskursjonsplanen vår. Dette samarbeidet vert konkretisert for kvart klassesteg. 4.2 Hovudbiblioteket i kulturhuset Hovudbiblioteket vert i første rekkje nytta i samband med Skulen og eleven sitt val. Då kan elevane sjølv få reisa til Leirvik og låne dei bøkene dei treng. Hovudbiblioteket vert også nytta ved at det vert bestilt bokkassar i samband med t.d. temaarbeid i klassane. Ein har tilgang til ei rekkje bibliotekbasar på Internett. Også biblioteket til Sagvåg skule har eiga Internettside og med ei elektronisk registrering av titlane vil me kunna søkja i biblioteket vårt via Internett. Då vil mange elevar ha tilgang til biblioteket vårt også heimanfrå.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Web-plan: Denne planen er laga med tanke på at han skal
lesast på Internett. 
(Frå IKT-plan for Sagvåg skule)