Å velje strategi

Å velje strategi

Denne planen er ein del av skriveopplæringa ved Sagvåg skule. Planen er ikkje tenkt som eit sluttprodukt, men som et praktisk verkty som heile tida vil vera under evaluering og vidare utvikling i fellesskap av lærarane ved skulen.

Planen skal være forpliktande for alle klassar og i alle fag. Den skal vera med på å bidra til å sikra progresjon og samanheng innanfor skriveopplæringa frå 1. til 7. klasse. Arbeidet med planen starta våren 2013 og skal implementerast i skuleåret 2013-2014.

I lys av prosjekta ”Fokus på fagtekst”, ”NORM-prosjektet”, ”Vurdering for læring” og SOL-prosjektet har me òg utarbeidd ein samla plan for lese- og skriveopplæringa ved Sagvåg skule. 

I denne planen ynskjer me å innlemma andre prosjekt me er og har vore innvolvert i, og i tillegg ta med planen skulen har utarbeidd for lesing og skriving. Denne planen er utarbeidd med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (K-06) og planen for lesing og skriving som grunnleggjande dugleik i alle fag.

Planen tek for seg språk, lesing og skriving i alle fag i skulen. Målet er at systematisk og målretta arbeid med lesing og skriving skal bli lettere når me har ein felles plan som alle lærarane arbeider etter.

Skriving i alle fag:

”Skriving som grunnleggjande dugleik inneber å kunna  bruka skriftleg kommunikasjon som reiskap i eiga læring og utvikling. Med denne dugleiken vert me i stand til å presentera, diskutera og argumentera. Me kan dokumentera, organisera og utvikla kunnskap. Me kan òg førestella oss, utforska og reflektera. Måtane me gjer dette på varierer med fag, formål og situasjon (Skrivesenteret februar 2010)

Skriveoppgåvene som elevene skal jobba med bør ha eit tydeleg formål. Dei må vita kvifor og for kven dei skriv, og elevane bør få tydelege rammer og kriterier for kva teksten skal innhalda. Vidare bør skriving få ein naturlig plass i fleire fag, ikkje berre i norsk. Elevane må få erfaring med å skriva ulike typar tekstar, og dei bør tidleg få vita kva som kjenneteiknar ulike fagtekster. 1.-klassinger kan òg meistra slike oppgåver dersom førskrivefasen og vegleiinga undervegs er god nok.

For å nå måla om skriving i alle fag, ynskjer me å planfesta dette på halvårsplanane. Me vil ta utgongspunkt i skrivehjulet (frå Skrivesenteret) og fordela skrivehandlingane på skriveoppgåver som høver i dei ulike faga.
Me ser for oss å inkludera alle skrivehandlingane i skrivehjulet (6 skrivehandlingar) og samla tekstane til elevane i digitale elevmapper på Fronter. Desse elevmappene skal vera dokumentasjon på elevane sin skriftlege dugleik, og både undervegsvurdering og sluttvurdering vil vera ein del av prosessen i skrivearbeidet. Me ynskjer å nytta felles skjema i vurderingsarbeidet. Dette skjema vert presentert både for elevane på elevasamtalar og på foreldresamtalar.  

”God skriveopplæring kjennetegnes ved at alle elevene får mulighet til å uttrykke seg gjennom meningsfylte skriveoppgaver hvor de blir veiledet gjennom hele skriveprosessen. Poenget er altså å kunne møte hver enkelt elev der de har kommet i sin skriveutvikling. ”
(Iris Hansson Myran,  Bedre skole nr. 1 2012)

Oversyn over korleis me ser for oss å jobba med dette:

 VIKTIGE MOMENT FOR Å LUKKAST:

1. Felles mål og fellesskap om planen

2. Lærarane som gode modellar: Modellering av arbeidet

3. Tydelege rammer og kriterium for elevarbeid

4. Undervegsvurdering og vegleiing i arbeidet til elevane

5. Synleggjering av arbeidet

Vedlegg: Skrivehjulet

Kriterium for god vurderingspraksis 

Kriterium for meir summativt prega vurdering (sluttvurdering)

S1 Målnedbrytingskriteriet

Lærarane bryt ned kompetansemåla til læringsmål som elevane forstår og formidlar klart og eintydig kva elevane skal lære/meistre (kriterium for måloppnåing)

S2 Opplysningskriteriet

Elevane vert gjort kjende med vurderingskriteria i fag og får hjelp til å setje seg realistiske (oppnåelege) læringsmål (her kjenneteikn på det eleven skal lære/kunne/meistre)

S3 Medverknadskriteriet

Elevane får bli med i utforminga av vurderingskriterium (også her kjenneteikn på det eleven skal lære/kunne/meistre)

S4 Meistringskriteriet

Vurderingskriteria vert utforma positivt, dvs. dei beskriv grad av meistring, ikkje mangel på meistring (altså ikkje opplisting av feil eleven gjer)

S5 Sjølvvurderingskriteriet

Elevane får øving i å vurdere eigne produkt og læraren gir dei hjelp til å skilje mellom viktige og mindre viktige sider ved produktet. (hjelp til ”kva skal eg leggje vekt på”?)

Kriterium for meir formativt prega vurdering (undervegsvurdering) og diagnostisk vurdering

F1 Merksemdskriteriet

Læraren ser og har dagleg læringsfremjande verbal kontakt med den enkelte elev (å ”sjå” = merksemd, fysisk nærleik, verbal reaksjon og/eller mimikk/kroppsspråk)

F2 Målnedbrytingskriteriet

Lærarens tilbakemeldingar har kompetansemåla og auke i elevens kompetanse som sikte (ikkje berre ”figurativ kunnskap” , dvs. det eleven ”gjer og får til ”- i staden for det eleven kan gjengi)

F3 Måloppnåingskriteriet

Lærarens tilbakemeldingar gir informasjon om kor eleven står i høve til kompetansemåla i faget

F4 Forventnings- og motivasjonskriteriet

Lærarens tilbakemelding signaliserer forventningar og er læringsstøttande og positivt forsterkande (oppmuntrande/motiverande)

F5 Informasjonskriteriet

Lærarens tilbakemelding gir hjelp og retning for fagleg framgang og gir informasjon om kva ein god prestasjon er (”feed forward - frammelding”, dvs. gir eleven tips om korleis han kan bli betre)

F6 Leksekriteriet

Læraren gir respons/tilbakemelding på elevens heimearbeid

F7 Diagnostiseringskriteriet

Elevsamtalen/dialogen vert bevisst nytta både diagnostisk og som eit verktøy for den formative vurderinga

F8 Kartleggingskriteriet

3.4 Vår plan for vurderingsarbeid er frå 2008/09. Denne er utdatert. Me vil i samband med arbeidet med lese og skriveplanen vurdera om denne skal ta opp i seg Sol, Norm og RLM eller om han skal gå ut. Her er denne planen>>

.